Hva vil lærere lære?

Lærerne er visstnok den yrkesgruppen som i minst grad orienterer seg om og tar i bruk nyere forskning på eget fagfelt. Dette er et problem for utvikling av læreren, skolen og lærerprofesjonen. Det er slått fast at lærere i første rekke henter lærdom fra egnes og kollegers erfaringer. Men hvorfor er det slik at vi ikke følger med i forskning om hva som fungerer i skolen? En skulle jo tro at enhver yrkesutøver vil finne det formålstjenlig å skaffe slik innsikt, for å gjøre en bedre jobb eller for å arbeide mer effektivt?

En grunn tror jeg kan være at lærere i liten grad har vært vant til å få tilgang til konkret og relevant forskningsbasert kunnskap. Den pedagogiske utdanninga går for å være generell og teoretisk, og vil ikke alltid forberede studenten på livet i klasserommet. Derav begrepet "praksissjokket". Det er dessuten min påstand at vi pedagoger gjennom årene heller er blitt utsatt for pedagogiske trender enn evidensbasert kunnskap. Når en etter hvert har utviklet en egen undervisningspraksis, kan det nok være både tidsmessige og praktiske begrensninger i forhold til en kunnskapsbasert videreutvikling av denne praksisen.

Når lærere har vært på et godt kurs, bruker vi ofte betegnelsen "matnyttig". I det legger vi at vi opplever kurset som relevant, gjerne med elementer av høy kvalitet som kan tas i bruk og berike egen undervisningspraksis. Det er min erfaring at lærere gjerne tilpasser sin undervisning i forhold til pedagogiske nyvinninger, forutsatt at det oppleves som konkret, meningsfylt og relevant. Det er derfor et lederansvar å legge til rette for at lærerkollegiet kan bli aktører i gode læringsprosesser med innhold som man er enig om er til nytte for både den enkeltes læring og organisasjonens utviklingsbehov.

Kilde: Ertsås, T.I og Irgens, E.J. (2012). Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Posthold, M.B. (red): Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS, Bergen.

Pedagogisk IKT-bruk - hvordan tilrettelegge for læring hos lærere?

I et en artikkel fra Norges Handelshøgskole vises det til at et tjenende perspektiv på ledelse kan være effektivt for den som skal lede kunnskapsarbeidere og bidra til utvikling. Et svært vellykket og ekspansivt norsk IT-foretak kjennetegnes av en kultur for faglig fokus, fleksibilitet,selvledelse, sosialt miljø og verdier. Lederen i bedriften omtaler seg selv som «daglig tjener», idet han ser det som sin oppgave å tjene bedriftens førstelinje, de som utfører organisasjonens arbeid

Pedagogisk bruk av IKT er for mange skoler en betydelig utviklingsområde, men samtidig en stor utfordring, idet det krever læring hos pedagogene.  I følge den amerikanske  utdanningsforskeren Laura Desimone kjennetegnes effektiv læring hos pedagoger av følgende fem forhold:

·         Innholdsfokus – fokus på kunnskap om fag og læring av faget.
·         Aktiv læring – observere andre eller selv bli observert, og diskutere funnene etterpå.
·         Sammeheng – innholdet i læringen er konsistent med førkunnskap og overbevisninger.
·         Varighet – læringsprosessen er ikke løsrevne hendelser, men går over tid.
·         Samarbeid – lærende pedagoger lærer sammen med hverandre og av hverandre.

Hvis skoleledere lykkes i å være tjenere som legger til rette for læringsprosesser i samsvar med disse punktene, tror jeg vi langt på vei kan bidra til kompetanseheving hos det pedagogiske personellet. Dette må gjøres gjennom å skaffe ressurser og tid, og å sørge for støtte og oppmuntring!

Kilder:

http://forskning.no/arbeid-ledelse-og-organisasjon/2014/01/en-god-leder-er-en-god-tjener

Desimone, Laura M. (2009). Improving Impact Studies of Teachers' Professional Development: Toward Better Conceptualizations and Measures. Educational Researcher  (Impact Factor: 2.93). 04/2009; 38(3):181-199. DOI: 10.3102/0013189X08331140

Digital utvikling i skolen - pisk eller gulrot?

Æsops fabler forteller historien om vinden og solen som målte styrke. Det var solen som til slutt lykkes i å få frakken av vandreren, for vindens iherdige forsøk førte bare til at han dro plagget tettere rundt seg. Til tross for at fablene trolig er mer enn to og et halvt tusen år gamle, representerer disse korte fortellingene tidløs livsvisdom og moralsk retningsangivelse. Vi lærer at forandring best kan finne sted gjennom indre motivasjon, ikke ytre press.

For et par år siden var vi noen kolleger som begynte å sysle med omvendt undervisning («flipped classroom»), en undervisningsform der elevene får formidlingsdelen av undervisningen presentert på korte videosekvenser som hjemmelekser. Det er et vesentlig element ved denne undervisningsformen at storparten av tiden i skoletimene kan gå til problemløsning med tilgang på lærer hele tiden. Idéen dukket opp etter at en av oss hadde studert Youtube for instruksjonsvideoer for bruk i timene, og tilfeldigvis fikk kjennskap til denne læringsformen, som mange oppfatter som innovativ. Vi i gruppa opplevde mestring når vi hadde lært oss å lage instruksjonsfilmene og laste dem opp på Youtube, med direkteavspilling i læringsplattformen vår. Meningsfullt ble det også når elevene meldte tilbake at de hadde stor nytte av satsningen vår. I dag har en av lærerne i gruppa laget over 70 korte instruksjonsvideoer på ulike nivåer i faget sitt, som er matematikk. Dette til glede for egne og sikkert andres elever rundt i landet.

Forfatteren Daniel Pink, som har mottatt priser for sitt arbeid om blant annet motivasjonsteori, fremholder at motivasjon for å yte i mentalt krevende  yrker, oppstår når du opplever mening, mestring og autonomi. Digital pedagogisk utvikling i skoleverket må etter mitt skjønn bygge på disse prinsippene. Lærere som står i et daglig tidspress med planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentering av læringsarbeidet, må selv se det meningsfulle i å investere tid for å erverve digitalt territorium.  Dette vil komme når pedagogen ser nytten i arbeidet, ved at læringsutbyttet hos elevene øker. Da blir heller ikke kriteriet om autonomi særlig problematisk, idet en pedagog alltid vi velge de læringsredskapene som gir høyest læringsutbytte. Hvis digitalt læringsarbeid i tillegg kan lette lærerens arbeidshverdag, for eksempel ved å fasilitere vurderingsarbeidet, vil dette være en gunstig tilleggseffekt.